Freenet er et desentralisert, kryptert mørkenett med åpen kildekode, utviklet for å la deg kommunisere med andre, laste opp og laste ned innhold, og få tilgang til pålogget informasjon anonymt.

Finn ut mer om de forskjellige mørke nettene(nytt vindu)

Hva ligger i et navn?

Det opprinnelige Freenet-prosjektet strekker seg tilbake til 1999, men endret nylig navn (mars 2023) til Hyphanet. Dette er fordi Ian Clarke(nytt vindu), skaperen av det opprinnelige Freenet, har begynt å utvikle «en etterfølger til Freenet» med «andre designprioriteringer».

Denne nye mørkenett-plattformen hadde kodenavnet Locutus, men i midten av 2023 bestemte styret i Freenet Project, Inc., en ideell organisasjon som har administrert Freenet siden 1999, å gi Locutus-prosjektet det nye navnet Freenet 2023.

Som svar endret Freenet-fellesskapet navnet på det opprinnelige Freenet til Hyphanet (en referanse til underjordiske mykorrhiza-soppnettverk(nytt vindu)).

I skrivende stund er Freenet 2023 fremdeles på utviklingsstadiet. En alfa-versjon er tilgjengelig for utviklere å eksperimentere med, men den er ikke tilgjengelig for generell bruk. Denne artikkelen vil derfor fokusere på Hyphanet.

Hva er Hyphanet?

Freenet startet som et studentprosjekt av Ian Clarke. Dette resulterte i den anerkjente avhandlingen fra 2001, Freenet: A Distributed Anonymous Information Storage and Retrieval System(nytt vindu), som ble en av de mest siterte informatikkartiklene i 2002.

I motsetning til andre mørkenett-teknologier som Tor og I2P, er det et rent mørkenett ved at det ikke gir tilgang til det vanlige internettet. Strengt tatt er det et registert, node-til-node, anonymt publiseringsnettverk som tilbyr sikker datalagring.

Når du kobler deg til Hyphanet-nettverket, samtykker du i å dele en prosentandel av din lokale diskplass. Dette området (omtalt som et datalager) er sikkert kryptert, og andre Hyphanet-medlemmer laster ned deler av filer fra det (lignende BitTorrent).

I tillegg til dette grunnleggende rammeverket for filvertstjenester, har frivillige imidlertid utviklet applikasjoner som muliggjør nettsteder, meldingstavler med mer. En begrensning med dette systemet er at nettsteder ikke kan være dynamiske (så de er alltid enkle, statiske HTML-sider).

En fordel er at nettsider (og andre data) kan være tilgjengelige lenge etter at den opprinnelige verten har forsvunnet. Men hvis ingen ber om tilgang til dataene på lang tid, kan de forsvinne (dette fungerer mye som BitTorrent, der filer som ikke blir aktivt delt blir de-indeksert over tid).

Opennet og darknet

Siden 2007 har Freenet tilbudt to «moduser» – opennet og darknet. Disse begrepene kan være noe forvirrende fordi Freenets definisjoner ikke samsvarer med hvordan allmennheten vanligvis forstår disse begrepene.

Hvis du bruker Hyphanet i opennet-modus, kobler du til tilfeldige noder. Dermed ligner opennet-modus på Tor Onion-tjenester på mange måter. Hvis du bruker det i darknet-modus, kobler du bare til klarerte venner som du tidligere har utvekslet offentlige nøkler og nodereferanser med.

Det er disse mørkenettene som gjør Freenet unikt sikkert, ettersom det fullstendig blokkerer tilgang utenfra til data som deles innad i en darknet-gruppe.

Er Hyphanet trygt?

Når du konfigurerer Hyphanet, må du konfigurere et kryptert datalager på din lokale disk. Dette datalageret lagrer fragmenter av filer som andre Hyphanet-brukere har lastet opp, og du har lite eller ingen kontroll over hva som er lagret der. Dette forhindrer Hyphanet-brukere fra å sensurere innhold ved å slette filer i sitt datalager.

Krypteringen Hyphanet bruker gjør det «vanskelig, men ikke umulig» å fastslå hvilke filer som er lagret i ditt lokale datalager, og fungerer primært for å gi plausibel nektbarhet(nytt vindu) om hva slags materiale som er lagret på din lokale disk.

Hyphanet ble utformet for å beskytte anonymiteten til de som «setter inn» (laster opp) innhold på nettverket og «ber om» (laster ned) det. Som med Tor og I2P kobler du deg alltid til data lagret på Hyphanet indirekte, ved at tilkoblingen din først blir rutet gjennom flere andre noder i Hyphanet-nettverket.

Hyphanet bunter sammen pakker og ruter dem gjennom et varierende antall noder for å forvirre tidsangrep.

Kan Hyphanet bli kompromittert?

Det finnes en rekke(nytt vindu) rapporter(nytt vindu) om at politimyndigheter har lykkes med å spore opp Freenet-/Hyphanet-brukere, men ingen av disse inneholder tekniske detaljer, og de har blitt bestridt(nytt vindu).

En artikkel fra 2017 med tittelen Statistical Detection of Downloaders in Freenet(nytt vindu) hevder å ha utviklet «en passiv teknikk for å oppdage Freenet-nedlastere». Men også denne påstanden er bestridt(nytt vindu).

Slik installerer du Hyphanet

Hyphanet er tilgjengelig som en Windows .exe-, Debian .deb- og Gentoo-pakke. Du kan også installere det på macOS eller et hvilket som helst Linux-system som en .jar-fil (noe som krever installasjon av Java).

Installere Hyphanet

Installasjonsveiviseren gjør en god jobb med å veilede deg gjennom oppsettet, og starter deretter Hyphanet-portalen i en fane i standardnettleseren din. Du rådes imidlertid på det sterkeste til å kjøre Hyphanet med nettleseren i privat- eller inkognitomodus(nytt vindu), så det er en god idé å kopiere den lokale Hyphanet-URL-en, starte nettleseren på nytt i privat- eller inkognitomodus, og deretter lime inn URL-en.

Installasjonsprogrammet for Hyphanet tilbyr også å installere skrivebords- og menyikoner på systemet ditt for å gjøre det enkelt å få tilgang til Hyphanet.

Slik bruker du Hyphanet

I motsetning til med I2P, krever ikke Hyphanet det at du konfigurerer nettleserens proxy-innstillinger(nytt vindu) manuelt. Og i motsetning til enten I2P eller Tor, gir hovedskjermen en rekke nyttige lenker for å hjelpe deg i gang, inkludert en indeks over Hyphanet-nettsteder, en søkemotor, omfattende dokumentasjon, utviklerblogger samt diverse verktøy for e-post, meldinger og chat.

Hyphanet-nettportalen

Som nevnt er alle nettsider statisk HTML, noe som forhindrer at sporere og andre personverninntrengende skript felles inn. Disse tar fra noen sekunder til rundt et minutt å laste ned (etter denne anmelderens erfaring), noe som er mye raskere enn I2P-sider (igjen, etter denne anmelderens erfaring).

Mange av verktøyene som er tilgjengelige på Hyphanet krever tillegget Web of Trust. Dette forsøker å redusere søppelpost og håndtere det faktum at hvem som helst kan sette inn innhold i Hyphanet-nettverket by å gi deg en kryptografisk bevisbar identitet med en poengverdi som andre medlemmer av fellesskapet kan gi positive eller negative vurderinger.

Avsluttende tanker

Uten tilgang til det vanlige internettet er et stort problem med Hyphanet i opennet-modus at det meste av innholdet enten er meningsløst («Hei der!») eller ulovlig på en eller annen måte. Indeksene, som for eksempel The Filtered Index som presenteres på forsiden av Hyphanet, gir imidlertid lenker til potensielt mer interessant (og stuerent) innhold.

Sammenlignet med andre mørkenett vil Hyphanet alltid være et nisjealternativ til Tor Onion-tjenester. Det er imidlertid raskere enn I2P, og en mye større andel av lenkene fungerer faktisk.

Det som virkelig skiller Hyphanet fra andre mørkenett, er naturligvis muligheten til å opprette lukkede darknets med likesinnede mennesker som er nesten umulige å oppdage.

På grunn av deres lukkede natur er det umulig å vite hvor mange som faktisk bruker disse mørkenettene, eller å gi noen annen form for objektiv vurdering av dem. Men det er vel egentlig poenget.