Hva er internettsensur, og hvordan fungerer det?

Internett ble grunnlagt på ideen om at det skulle være et fritt og åpent rom for ytringer. Dessverre blir internettsensur stadig mer utbredt over hele verden. Men selv om teknologien gir verktøyene for internettsensur, byr den også på måter å kjempe imot på. Vi forklarer hva internettsensur er, hvordan det fungerer, og hvordan du bekjemper det.

Hva er internettsensur?
Hvor foregår sensur?
Hva sensureres?
Eksempler på internettsensur fra 2021
Internettsensur rundt om i verden
Hvilke land har ingen internettsensur?
Hvordan fungerer internettsensur?
Den beste måten å bekjempe sensur på nettet på

Hva er internettsensur?

Enkelt sagt er internettsensur kontrollen eller undertrykkingen av hvilket innhold som kan publiseres, kommuniseres eller fås tilgang til på internett.

Hvor foregår sensur?

Sensur kan tas i bruk på flere ulike punkter når du surfer på internett. Hver gang du prøver å få tilgang til et nettsted, vil internettrafikken din bli håndtert av din:

• Enhet (f.eks. smarttelefonen din, jobb-PC-en din osv.)
• Lokalt nettverk (f.eks. Wi-Fi hjemme, Wi-Fi på jobben osv.)
• Internettleverandør (ISP)
• Foretrukken søkemotor

Dette er ikke en fullstendig liste over alle steder sensur kan brukes, men den representerer de vanligste eksemplene som håndheves av myndighetene.

Sensurinstanser kan blokkere innhold på hvilket som helst av disse trinnene.

• Blokkeringer på enheten din: Programvare kan installeres på en enhet for å håndheve blokkeringer lokalt på enheten din. Dette kan inkludere foreldrekontroll, programvare for nettverkssikkerhet eller skadelig programvare.
• Blokkeringer på ditt lokale nettverk: Personen som driver det lokale nettverket ditt, kan også iverksette blokkeringer. Du ser vanligvis denne typen blokkeringer på Wi-Fi-nettverk på universiteter eller arbeidsplasser.
• Blokkeringer på ISP- og nasjonalt nivå: En internettleverandør (ISP) kobler enheten din til resten av internett, noe som betyr at den har stor makt til å blokkere spesifikke nettsteder eller hele internett. En regjering kan tvinge internettleverandører til å utføre sensur for seg, noe som i praksis blokkerer det sensurerte innholdet for alle i det landet.
• Blokkeringer iverksatt av søkemotorer: Siden mange stoler på søkemotorer for å finne innholdet de leter etter, kan myndigheter også kreve at disse søkemotorene blokkerer visse søk eller bare viser resultater godkjent av myndighetene.

Hva blir sensurert?

Dette avhenger helt av hvem som utfører sensuren. Du kan bruke foreldrekontroll på barnets telefon for å blokkere pornografi, jobb-Wi-Fi-en din kan blokkere torrent-tjenester, og din nasjonale internettleverandør (ISP) kan blokkere tilgangen til utenlandske nettsteder som er mistenkt for propaganda.

Andre vanlige mål for sensur inkluderer nyhetsorganisasjoner, sosiale medier-plattformer som Twitter og Facebook, eller meldingstjenester som WhatsApp eller Telegram, ettersom de tilbyr raske, effektive måter å spre informasjon og organisere seg på.

Denne artikkelen fokuserer på statlig sensur av internett på nasjonalt/ISP-nivå, fordi det har størst innvirkning målt i antall personer som blir berørt.

Eksempler på internettsensur fra 2021

Sensur tar mange forskjellige former og kan iverksettes kortvarig eller gjøres om til en varig tilstand på internett. Eksempler på ulike typer og nivåer av sensur fra 2021 inkluderer:

• Kinas «store brannmur»(nytt vindu), som ble etablert på midten av 2000-tallet, blokkerer tilgangen til tusenvis av vestlige nettsteder. Den har stadig økt sensuren sin, og har blokkert alle språkversjoner av Wikipedia(nytt vindu) siden 2019. Den kinesiske regjeringen utøver også streng kontroll over sitt nasjonale internett for raskt å slette innlegg som er kritiske til Xi Jinping eller det kinesiske kommunistpartiet.
• I januar, i oppkjøringen til det nasjonale valget (et påskudd mange regimer bruker for å sensurere internett), beordret ugandiske myndigheter den nasjonale internettleverandøren til å stenge internettilgangen fullstendig i hele landet. Ugandere var uten internett(nytt vindu) i litt over fem dager.
• Under masseprotester i juli blokkerte den kubanske regjeringen tilgangen til flere sosiale medier-plattformer(nytt vindu), inkludert Facebook, Instagram, WhatsApp og Telegram, i to dager.

Det siste eksempelet er det mest representative for det meste av internettsensur. Å bygge et helt separat nasjonalt internett er dyrt og vanskelig å vedlikeholde, og å stenge ned et lands internett fullstendig, selv for en kort periode, kan føre til enorme økonomiske tap. Relativt sett er det enklere å blokkere nyhetsartikler som er kritiske til myndighetene, og forhindre folk fra å organisere seg på sosiale medier teknisk og politisk. Heldigvis kan denne typen blokkeringer bekjempes.

Internettsensur rundt om i verden

I følge Freedom Houses 2021-vurdering av Freedom on the Net(nytt vindu) (FOTN), har internettfriheten gått tilbake for ellevte år på rad.

Denne nedgangen har i stor grad blitt drevet av myndigheters misbruk av problematiske forskrifter som tillater dem å fjerne kritisk eller lite smigrende innhold. Dette er forventet fra autoritære land som Kina, Iran og Myanmar (som har de tre nederste plasseringene på FOTN-rapporten), men denne typen sensur på nettet blir også stadig vanligere i demokratier som India og Indonesia.

Hvilke land har ingen internettsensur?

I følge FOTN-rapporten for 2021 er de fire landene med høyest frihetsscore:

• Island
• Estland
• Canada
• Costa Rica

Selv om dette ikke betyr at disse landene ikke har noen form for sensur, har de alle gode resultater når det gjelder å beskytte ytringsfriheten på internett, og de prøver generelt å gjøre internett så tilgjengelig som mulig.

Hvordan fungerer internettsensur?

Internettsensur iverksettes vanligvis gjennom en av de følgende metodene. Vi forklarer kort hvordan de fungerer og hvordan du kan omgå dem.

DNS-filtrering (Domain Name System) og omdirigering

DNS-søkene dine blir som standard løst av DNS-servere som drives av internettleverandøren (ISP) din. Dette betyr at internettleverandøren kan nekte å løse forespørsler for domener som er vert for sensurert innhold på DNS-serverne sine, noe som gjør nettstedet utilgjengelig for nettlesere og fører til at de returnerer en feil IP-adresse.

Blokkering av IP-adresser (Internet Protocol)

Blokkering av IP-adresser er en ganske enkel måte å sensurere spesifikke nettsteder eller plattformer på. Først oppretter sensurinstansen en liste over IP-adressene eller TCP/IP-portnumrene til alle nettstedene som skal blokkeres. Deretter, når nettlesere ber om å få tilgang til et nettsted, vil internettleverandøren (ISP) sjekke hver forespørsel opp mot listen. Hvis det er et samsvar, vil internettleverandøren avbryte tilkoblingen.

Eventuelle nettsteder på den samme delte serveren vil dele den samme IP-adressen, og vil også bli blokkert som en utilsiktet konsekvens. Blokkering av IP-adresser er den vanligste måten å geo-blokkere opphavsrettsbeskyttet innhold på, som musikk eller filmer.

Ved å blokkere visse TCP/IP-porter kan sensurinstanser til og med blokkere applikasjoner etter trafikktype. Dette er en vanlig måte å blokkere VPN-er på.

Blokkeringer i søkemotorer

Søkemotorer har enorm makt til å forme nettrafikken, og det er grunnen til at myndigheter ofte truer med å blokkere tjenestene deres med mindre they går med på å filtrere bort uønsket innhold. Siden denne typen sensur avhenger av samarbeid med søkemotoroperatøren, kan den bare iverksettes av nasjonale myndigheter. Statlige sensurinstanser definerer hvilket innhold som er uønsket og må fjernes fra søkeresultatene. SafeSearch på Google er et eksempel på et søkefilter, selv om formålet her er å blokkere upassende materiale for barn.

Dyptgående pakkeinspeksjon (DPI)

DPI er en avansert form for sensur som brukes av enkelte stater med streng internettkontroll. Det fungerer ved å inspisere metadataene til pakker som sendes mellom servere for å fastslå hvilken type trafikk som overføres. Myndighetene kan deretter logge, omdirigere eller blokkere trafikken basert på hva de finner. Dette er en av få metoder som er effektive for å blokkere kryptert trafikk. Sofistikerte brannmurer som bruker DPI (som Kinas «store brannmur»), kan til og med oppdage og blokkere VPN- eller Tor-trafikk.

Den beste måten å bekjempe sensur på nettet på

Proton VPN er den beste måten å bekjempe de vanligste formene for sensur på nett på.

En VPN oppretter en kryptert tunnel mellom enheten din og VPN-tjeneren. Internett-trafikken din, inkludert DNS-forespørslene dine, rutes deretter gjennom VPN-tjeneren og kan ikke spores tilbake til deg. Dette hindrer internettleverandøren din i å se hvilke nettsteder du prøver å få tilgang til, og hindrer den i å ta i bruk blokkeringer. Du kan deretter koble til en tjener i et annet land (som landene med høye FOTN-poengsummer) der det aktuelle innholdet eller den aktuelle tjenesten ikke er blokkert.

Dette lar deg bekjempe:

• DNS-filtrering
• IP-adresseblokkering
• URL-filtrering
• Blokkeringer i søkemotorer

Proton VPN er et bedre alternativ enn andre VPN-tjenester fordi:

• Vi har utviklet avanserte funksjoner som lar Proton VPN omgå forsøk på å blokkere eller sensurere selve VPN-tjenestene.
• Vi tilbyr en gratis VPN(nytt vindu) uten logger, uten reklame, uten databegrensninger og uten hastighetsbegrensninger.
• Vi er basert i Sveits og er underlagt strenge sveitsiske personvernlover.
• Vi er en transparent, pålitelig VPN-tjeneste som drives av skaperne av Proton Mail(nytt vindu), verdens største krypterte e-posttjeneste.

Finn ut hvorfor Proton VPN er det beste alternativet for å bekjempe sensur

Andre løsninger på sensur

Hvis du vet at du står overfor DNS-filtrering, kan du ganske enkelt bytte hvem som håndterer DNS-forespørslene dine. Quad9 er en populær DNS-leverandør som kan hjelpe deg med å omgå blokkeringer. Selv om du må konfigurere operativsystemet ditt på nytt for å bruke en ny DNS-leverandør, tilbyr Quad9(nytt vindu) en grundig oppsettsveiledning.

For å bekjempe avansert sensur kan du bruke programvaren Tor, som har åpen kildekode. Tor-nettleseren(nytt vindu) krypterer internettilkoblingen din og ruter den gjennom ulike Tor-tjenere (kalt noder) i det anonyme Tor-nettverket. Nettstedet vil bare se IP-adressen til den siste Tor-tjeneren som ble kontaktet, og ikke IP-adressen til enheten din(nytt vindu). Tor kan være tregt og tungvint å arbeide med, men det er fortsatt et utmerket alternativ for alle som prøver å få tilgang til sensurerte nettsteder eller anonymisere nettaktiviteten sin.

Hvis selv Tor mislykkes fordi internettleverandøren din blokkerer tilgangen til kjente Tor-noder, kan du bruke en Tor-bro med en pluggbar transport. En Tor-bro er en Tor-node som ikke er oppført i Tor-hovedkatalogen. Siden broer er ukjente, kan ikke en internettleverandør blokkere IP-adressene deres. Men hvis en regjering bruker DPI, vil den kunne finne Tor-broen. For å forhindre dette kan du legge til en pluggbar transport på tilkoblingen din. En pluggbar transport forvandler Tor-trafikken din til noe som ser mer uskyldig eller tilfeldig ut, som vanlig HTTPS-trafikk.

Finn ut hvordan du bruker Tor-broer og pluggbare transporter (nytt vindu)

Verktøy som Proton VPN og Tor spiller en viktig rolle i å holde internett fritt og åpent, og hjelper deg med å ligge et skritt foran dem som vil nekte deg tilgang til informasjon. Som poeten Jevgenij Jevtusjenko sa: «Når sannheten erstattes av taushet, er tausheten en løgn.» Vi håper du bruker disse verktøyene til å kjempe deg gjennom tausheten og finne sannheten.